Albert Jærn

År 1945

Publisering Utgitt av kunstneren 17. mai 1945 i et opplag på 200 nummererte eksemplarer

Beskrivelse «Opprinnelig skulle ikke dette vært noen bok, men et privat brev til slektninger og venner i Sverige og U.S.A. Under utarbeidelsen av brevet, fikk imidlertid noen venner av meg se det, og ba meg trykke så mange eksemplarer at de også kunne få ett; og da bestemte jeg meg for å utvide stoffet og lage denne boken.

Det vil kanskje kunne bemerkes at den er noe vel privat, men skulle jeg forandre på stoffet, ble det ikke mitt brev, men historier jeg hadde diktet sammen. Og det var jo et brev jeg skulle lage, og boken må betraktes som det.

Hva bokens innhold angår, så er det ting som de fleste i Norges byer har opplevd mer eller mindre av, og min familie og jeg er ingen unntagelse. Vi som er voksne og har gjennomlevd denne tiden kan vel kanskje si at vi har hatt nok av krigen og elendigheten; men jeg tror ikke det skader å minne den nye generasjon litt om den tiden som er gått. Derfor er også boken tilegnet mitt barnebarn. Det kunne jo hende at det om noen år igjen dukket opp en misfornøyd og gær'n som følte kallet...»

Kilde: Albert Jærn, «Forord», i Og så kom befrierne: utdrag fra min dagbok gjennom fem år (Oslo, 1945).

Utvalgt av Elise Storsveen

Begrunnelse «Fordi den handler om noe viktig, er særegen og sterk i formen, og jeg blir ikke lei. Fordi den så til de grader forteller om noe helt spesifikt og opplevd knyttet til tid og sted (Tysklands okkupasjon av Norge i 1940-45), og fordi grafikk og grafiske fortellinger er en viktig del av kunstnerbokens historie og tilblivelse. Det er en visuelt stram og slående bok hvor hovedillustrasjoner og vignetter gjør like mye inntrykk. Selv om tekst og bilde gis like mye plass, er det bildene som sitter igjen for alltid og byr på en intens fortelling om en ekstrem periode i et menneskes liv, og som angår oss alle. I tillegg knytter boka seg formalt og epokemessig sterkt til andre favoritter som dansken Palle Nielsen og belgieren Frans Masereel.» (Elise Storsveen)

Tilgang Guttormsgaards arkiv, Torpedo

Lene Berg

Bidragsytere Kristine Jærn Pilgaard (kurator), Caroline Ugelstad (forordforfatter)

År 2008

Publisering Utgitt av kunstneren i et opplag på 50 nummererte eksemplarer

Beskrivelse

«In 1953 Pablo Picasso drew a portrait of Joseph Stalin.The drawing was commissioned by his friend Louis Aragon, the editor of Les Lettres françaises who published it in the French communist weekly together with various texts upon the death of the Soviet leader. Much to both Aragon's and Picasso's surprise, the published drawing immediately provoked strong reactions from various sides of the French Communist Party; and a few days after its publication The French Communist Party Central Committee responded with a strong condemnation of Aragon and Picasso on the front-page of the daily L'Humanité.

The limited edition book, Stalin by Picasso or Portrait of Woman with Moustache tells the story about the drawing and the controversy through texts and reproductions of original collages which were made by the artist in New York during 2007 and 2008. Stalin by Picasso or Portrait of Woman with Moustache could be called a children's book for grown-ups or a printed storyboard. The book is closely related to and shares the title with a 30 minute film which Berg produced at the same time. However, the film and the book can be seen independently of each other. The book contains additional images and includes several pockets with texts and quotations.

For the first exhibition of this work in 2008 three large scale façade-banners — the third element of the project — were scheduled to be hung on the People's Theatre building in the center of Oslo. This never happened; and at the back of the book one can find a series of newspaper articles and letters that discuss why this part of the project was blocked by Martin Kolberg, then Party-Secretary of the Norwegian Labour Party. When Stalin by Picasso or Portrait of Woman with Moustache was shown at Cooper Union, New York in October 2008 the banners again created controversy and were removed two days after the opening without the artist's consent.»

Kilde: Upublisert tekst av Delano Greenidge skrevet i forbindelse med salg av boken til Pratt Institute i New York i 2015. Gjengitt med tillatelse fra Lene Berg.

Utvalgt av Geir Haraldseth

Begrunnelse «Lene Bergs bok Stalin by Picasso fra 2008 er knyttet til videoen Stalin by Picasso or Portrait of Woman with Moustache, men er også et selvstendig verk som utnytter bokas egenskaper for å fortelle og formidle historier. Boka som form utnyttes dessuten som et virkemiddel i videoen, med dens presentasjon av kollasjer og tekst. Kunstnerens tekst blir her til ved at bokas og filmens verktøy går sammen i en symbiose.» (Geir Haraldseth)

Tilgang Henie Onstad Kunstsenter, Museum of Modern Art, New York (samling og bibliotek), Nasjonalmuseet, Pratt Institute Library, Torpedo

Eline Mugaas

År 2017

Publisering Utgitt av kunstneren i et opplag på 200

Beskrivelse «Dyslexic Times: Go Gray Gracefully is a series of visual essays made by Eline Mugaas. Culled from the artist's collection of photography manuals and supplemented with other found images, this is a story of being lost in the poetry of print and the personal discovery of graying hair, while exploring topics of sexuality, light, age, halftone, decay, death, test-strips, and the presence of dust.» (Offisiell bokomtale signert Eline Mugaas)

Utvidet beskrivelse «Dyslexic Times: Go Gray Gracefully er første bok i en tenkt publikasjonsrekke. Publikasjonen er et visuelt essay som berører aspekter ved mitt arbeid som kunstner. Jeg ser på hvordan omstokkinger, misforståelser og direkte feillesninger kan åpne dører mot andre rom og forhåpentligvis gi meg innsikt i møte med verden. I publikasjonen blander jeg funnet materiale og mine egne fotografier. Jeg forsøker å fylle ut et mentalt kart, og å tydeliggjøre hvordan jeg ser gjennom kamera, men kanskje viktigst, hvordan jeg leser eksisterende bilder, hvordan et tema oppstår idet jeg snubler over bildekanten. Go Gray Gracefully er også et farvel til det analoge fotografiet og et velkommen til det grå håret. Med utgangspunkt i en samling tekniske bøker om lyssetting, eksponeringer og mørkeromsarbeid ser jeg på illustrasjonsbildenes ubehjelpelige poesi og forsøker å tvinge dem inn i en sammenheng der de kan snakke om temaer som kunst, sex og livets forgjengelighet.» (Kilde: Eline Mugaas)

Utvalgt av Abirami Logendran

Begrunnelse «Gjennom funnet materiale i gråtoner utforskes nyanser i vår visuelle kultur. Mens innholdet er preget av tilbakeskuing og nostalgi, gir kombinasjonen av grovt papir og rasteriserte, kornete bilder en mer håndgripelig følelse.» (Abirami Logendran)

Tilgang Biblioteket ved Kunsthøgskolen i Oslo, Nasjonalmuseets bibliotek, Torpedo

Ane Thon Knutsen

År 2020

Publisering Utgitt av kunstneren i et opplag på 20

Beskrivelse «En adaptasjon av Virginia Woolfs essay 'On Being Ill' satt og printet med letterpress 1 setning pr. dag mellom 23. mars og 29. august 2020 som en refleksjon over Covid-19. Ble postet daglig på min instagram @anethonknutsen for å involvere andre i en ekstremt langsom lesning av novellen.» (Offisiell bokomtale signert Ane Thon Knutsen)

Utvidet beskrivelse

«Every day, for five months I went down to the letterpress studio in the basement of my home and typeset and printed one sentence from 'On Being Ill' by Virginia Woolf. It presented a very slow reading of the short story.

A photo was shared daily on social media, often – but not always – followed by a short reflection, sometimes with references to research on pandemics as a topic in art and literature. This work was created out of frustration and worries about the future. The need to make something out of the situation beyond my control became strong. 'On Being Ill' became a very relevant text to work with right now.

Virginia Woolf had much experience with illness, both through the loss of close family and by having been bedridden with both physical and mental illness throughout her life. In the short story, she reflects on why pandemics and diseases are not subjects of literature in line with war and love. (Questions we could not ask ourselves today, but possibly she put the topic on the agenda.) What has struck me, through working on this project, is that modernism's experiments with challenging the linear narrative and exploring an occasionally dreamy language, make sense if it is seen in the light of illness. The Spanish flu has in many ways ended up in the shadow of World War I, despite the fact that 100 million people died from it.

In the early weeks of the corona crisis, I – in my naivety – thought that the state of emergency might be over from one day to the next, but now I realize that the timeline and normal state will not be as clean cut as I wanted, with a kind of liberation day that marks the end. Being in the middle of a pandemic as we are now, with environmental threats and unruly leaders, it sometimes feels as if the reality we knew is disintegrating. Uncertainty about where we are going, what the narrative is, and what the future looks like, gives us a different ability to relate to modernist experiments with texts that (to me at least) are utterly confusing, chaotic and surprising without clear narratives and directions; just like life at the moment.

I am still worried, and I am tired, but this too shall pass.»

Kilde: Ane Thon Knutsen, On being ill – an artist book responding to the Covid-19 pandemics, Bergen Art Book Fair. Gjengitt med tillatelse fra Ane Thon Knutsen

Utvalgt av Vilde Andrea Brun

Begrunnelse «Til kanonstafetten har jeg valgt å trekke frem eksempler på kunstbokpraksiser som er operative i dagens norske kunstbokfelt (2023), og som bidrar til å sette en standard og utvikle kunstbokformatet faglig og/eller håndverksmessig, konseptuelt og kuratorisk. On Being Ill av Ane Thon Knutsen er et eksempel på en slik praksis.» (Vilde Andrea Brun)

Alt Går Bra

Bidragsytere Branko Boero Imwinkelried (redaktør)

År 2016

Publisering Utgitt av Alt går bra i et opplag på 50

Beskrivelse «The motivation for this book is to discuss a tool, a printing tool: the mimeograph. Alt Går Bra finds inspiration for this book in its own printing practice and in the thought of G.W.F. Hegel concerning the tool. 'In the tool the subject makes a middle term between himself and the object, and this middle term is the real rationality of labour ... On account of this rationality of the tool it stands as the middle term, higher than labour, higher than the object (fashioned for enjoyment, which is what is in question here), and higher than enjoyment or the end aimed at. This is why all peoples living on the natural level have honoured the tool.'

Unlike Alt Går Bra's two previous mimeographed books–which were meticulously laid out and bound–The Mimeograph: a Tool for Radical Art and Political Contestation experiments with the modes of production of mimeograph publications from the 1960's and 70's. This book was laid out from hard copies of the articles that were cut and glued onto pages to build a maquette from which stencils for the mimeograph were made. Other texts were produced using typewritten stencils, styli, and lettering guides. The final section of this book illustrates some of the tools and methods used to produce this publication.»

Kilde: Utdrag fra bokens forord, gjengitt med tillatelse fra Alt Går Bra.

Utvalgt av Trond Søbstad

Begrunnelse «Med utgangspunkt i en forståelse av at artists' books/kunstnerbøker på en aller annen måte må forholde seg til boken som form og konsept, har jeg i mitt utvalg til katalogen plukket ut bøker hvor det materielle spiller en sentral rolle. Alt Går Bra har det siste tiåret jobbet med den avleggse trykketeknologien mimeografi. Ved denne omstendelige og fysisk krevende trykkeprosessen skaper de arbeider av høy estetisk kvalitet og med en iboende poetisk kraft idet selve redskapet forener form og innhold: Det Alt Går Bra uttrykker sammenfaller med måten de uttrykker det på, med prosessen som ligger bak. Historie, politikk og kunst blir en enhet. Denne boken er i tillegg den første antologien som foreligger om mimeografen.» (Trond Søbstad)

Tilgang Art Institute of Chicago's John Flaxman Library, Nasjonalbiblioteket, Nasjonalmuseets bibliotek, Onomatopee (Eindhoven), Tate Britain's Tate Archive and Library, Torpedo, Universitetet i Bergen, bibliotek for kunst, musikk og design, University College London Library, University of Manchester Library

Guttorm Nordø

År 1985-2006

Publisering Utgitt av Idiotpress (Trondheim), de fleste numre i et opplag på 2000

Beskrivelse «I disse tider hvor tidsskrifter flest er preget av 'fashion- og profil'-sentrering, føles det befriende herlig å kunne servere denne suppa, denne formløse substansen som er kokt over de bidrag som dukket opp innen deadline. El Djarida er dedikert til angsten for gleden og til alle de handlinger som ikke blir utført fordi trangen til alle de handlinger som ikke blir utført fordi trangen til å forutse resultatene hindrer.. El Djarida hyller trangen til illusjonskunsten (kunsten å koke suppe), og priser Prosessen/Tidssammensvergelsen; viljen til forandring, som er i ferd med å manifestere seg i et stadig økende antall sjeler.. Det tas sikte på å opprette en avstand målt i lysår fra alt det dagens mentalforstyrrende masemedie representerer. Intet mindre. Mye mer.

El Djarida skal serveres en gang i kvartalet, og det er opp til deg å bestemme blandingsforholdet, komme med ingrediensene.. Bidra med enhver form for intelligent saklig humor, kunst, idioti eller konkret informasjon: send bare stoffet hit uten videre formaliteter, redaksjonen mottar det med glede – men forbeholder seg retten til å forstørre/forminske/forkaste det etter egen forgodtbefinnende...»

Kilde: Utdrag fra lederartikkel signert Guttorm Nordø, El Djarida, nr. 1. Gjengitt med tillatelse fra Guttorm Nordø.

Utvidet beskrivelse

«Gjennom tidene har jeg bidratt med tekster og illustrasjoner til mange ulike fanziner i Norge og utenlands. Men, den aller viktigste fanzinen, eller tidsskriftet, jeg selv har stått bak, er El Djarida, hvis første nummer kom høsten 1985.

At den ble gitt ut har en noe merkelig og mangeartet bakgrunn, må jeg si. Våren 1985 var det en ungdomshuskongress i Bergen, med representanter fra UFFA, Blitz, USF (Bergen) pluss fra en del andre steder i Norge. Vi var en stor delegasjon fra UFFA tilstede, bl.a. bandene Syk Kjærlighet (som jeg spilte i) og Det Glade Vanvidd. På ett av møtene lanserte jeg forslaget om at ungdomshusene i Norge burde starte en avis sammen, for bedre å kunne utveksle informasjon om aktivitetene i de forskjellige byene. Forslaget ble godt mottatt, for ikke å si vedtatt, og vel hjemme i Trondheim ga jeg meg til å vente på å få høre fra de andre 'delegatene'. Men ingen ga lyd fra seg eller svarte på mine henvendelser, hverken i løpet av våren eller sommeren. Da høsten kom og jeg begynte på tredjeåret på Kunstakademiet hadde jeg ikke gitt opp lysten til å utgi avis (ja, avis, for dét var formatet jeg hadde sett for meg; tabloid), men jeg var så irritert over at den opprinnelige planen ikke så ut til å funke, at jeg bestemte meg for å kjøre mitt eget løp, starte helt på egen hånd. På den tiden hadde jeg allerede vært involvert et par-tre år i det internasjonale Mail Art-nettverket (utveksling av fanziner, utstillinger, kunst og prosjekter pr. post, med folk fra så å si hele kloden involvert), pluss at jeg hadde kontakt med musikere og uavhengige plate- og kassettselskaper rundt omkring i verden, bl.a. ROIR i New York og Jello Biafras Alternative Tentacles. Biafra byttet jeg en masse plater med, han var veldig interessert i norsk punk.

Jeg bestemte meg altså for å starte og stille et organ til disposisjon for alle disse kreative, kommunikasjonsivrige undergrunnskunstnerne og skribentene rundt omkring i verden, men i utgangspunktet håpet jeg på å engasjere kunstnere, skribenter og forfattere fra Norge og Norden (noe jeg forsåvidt lyktes med i de 2-3 første numrene). El Djarida nr. 1 ble utgitt i november 1985 i et opplag på 2000, etter en god del strev med å ordne finansieringen av trykking og porto. Blant annet greide jeg å få betalt for en ulovlig graffitivegg jeg laget et par år tidligere, av Fokus Bank, som brukte et fotografi av graffitiveggen på forsiden av en spare- og lånebrosjyre rettet mot ungdom og studenter høsten 1985. Ikke så rent lite frekt, men desto mer passende for finansieringen. Navnet El Djarida har også en pussig forhistorie. El Djarida betyr jo Avisen, på arabisk, skrevet med vårt alfabet. Kvelden før avisen skulle gå i trykken satt kjæresten min og jeg på ei pizzabule i Mellomveien. Alt var klart for trykking, bortsett fra at jeg ennå ikke hadde fått på plass navnet på avisen, jeg satt der og vaklet mellom flere mer eller mindre gode forslag. Ved et innfall spurte jeg servitøren, en mann fra Tunisia, om han ikke kunne oversette forskjellige ord for meg fra norsk/engelsk til arabisk. Da han oversatte ordet Avisen til El Djarida, falt alt på plass for min del, både klangen av ordet, stavemåten og betydningen virket helt riktig, så da ble det sånn.

Jeg var alene om alt fra å samle inn stoff, skrive inn tekster, lese korrektur, gjøre lay-out og distribuere. Til de 3 første numrene fikk jeg hjelp fra Gerd Søraa og Aud Lotherington i avisa Nidaros (der jeg jobbet periodevis fra 1981 til 1985) til å kjøre ut fotosats av tekstene, samt til reproarbeid, pluss at de aller velvilligst lot meg bruke redaksjonslokalene deres på kveldstid til å klargjøre avisen til trykk (tekstarbeid, repro, lay-out, montering). Målsettingen var å lage en sentral for kreativ kommunikasjon over landegrenser, å tilby et uavhengig, alternativt og interaktivt tidsskrift, på tvers av sjangertilknytning og trender i tiden. En annen og vel så viktig målsetting jeg hadde, var at jeg satset på å utgi El Djarida fire ganger i året gjennom to år, for så å se an hvor langt jeg var kommet, for deretter å vurdere fortsettelsen. Da de to årene var gått, høsten 1987, var syv utgaver av El Djarida utgitt og distribuert internasjonalt, så målsetting nr. 2 holdt ganske bra. Etter dette bestemte jeg meg for å ta det meget rolig, så nummer 8 kom først våren 1989, og siste nummer (19) kom høsten 2006, et relativt avslappet utgivelsestempo, vil jeg mene.

De aller fleste utgavene av El Djarida kom ut i et opplag på 2000, men enkelte utgaver kom i 2500 – 4000 eks., og et par kom i 800 og 1200 eks. El Djarida ble fra starten av (t.o.m. nr 15) i hovedsak distribuert pr. post til utenlandske bidragsytere, distributører og utsalgssteder (stort sett gratis, fordi jeg ikke orket å gjøre det på noen annen måte, alt maset med abonnenter og oppgjør for salg ville jeg styre langt unna). De tre, fire første utgavene ble også lagt ut for salg i diverse tobakkskiosker i Trondheim, samt ble solgt av gateselgere rundt omkring i Norge, pluss i bokkafeer og gallerier/museer – men fra nummer 4 gikk nesten hele opplaget ut av landet pr. post.

El Djarida var meget viktig for motkulturen på flere måter og nivåer. Hvis vi ser til Norge, var den først og fremst viktig fordi den i praksis viste at det gikk an å utgi en fanzine som opererte på et bredt internasjonalt plan. Når vi kommer til motkulturen i Trondheim, var den en direkte foranledning til opprettelsen av Folk & Røvere, som kom med sitt første nummer ett år etter El Djarida startet. Fanzine-folk i miljøet på UFFA, hvor El Djarida ble levert fra trykkeriet, ble imponert over hva jeg fikk til – proff avisproduksjon og så videre – og dermed ble jeg med i den gruppen som satte i gang Folk & Røvere, der jeg deltok med mine erfaringer; var med å skrive, gjorde om stuen min til montasje/lay-out-åsted for førstenummeret og formidlet kontakt til trykkeriet jeg brukte.

Men, det var på et internasjonalt plan El Djarida fikk sin viktigste betydning. I årene 1985 til 1989 hadde jeg en økende kontakt med — og stor distribusjon i — den såkalte Østblokken; særlig med Romania, Polen, DDR, Tsjekkoslovakia og Ungarn. Dette var i årene før 'muren' falt, der jeg ble utsatt for en massiv innsendelse av bidrag, som jeg satte på trykk i El Djarida – for det meste fra kunstnere som ikke hadde noen andre vestlige kontakter og holdepunkter, kunstnere som heller ikke ble særlig godt behandlet av myndighetene i sine respektive hjemland; mailartister, regimekritikere og frie sjeler. Utallige pakker og konvolutter med El Djarida fant sin vei inn til disse landene, de aller fleste uten å bli stanset i postsensuren, trolig fordi jeg pakket forsendelsene på en meget 'offentlig' måte: brune forretningskonvolutter påført alle mulige fryktinngytende stempler og etiketter. I årene etter muren falt, helt frem til i dag, har jeg fått høre mye om hva dette betød for bidragsyterne. Bl.a. i Romania og DDR pleide grupper av kunstnere å samles i trygge leiligheter, for å gå gjennom de forskjellige numrene av El Djarida, før de i all hemmelighet sendte avisene videre til 'medsammensvorne' i andre byer. Vanskelig å forstå i vår tid, men sånn var faktisk situasjonen den gang, bare tyve år bakover i tid.

I tillegg, fra 1982 og til jeg startet El Djarida i 1985, drev jeg anti-forlaget Idiot Press, som kom opp i hele 70-80 merkelige utgivelser. Dette var stort sett ikke fanziner, men samlinger av propagandaplakater, postkortserier, artists' books, teksthefter (av Trondheimsband), dagbøker, musikk-kassetter m.m., de fleste utgivelsene i ganske små opplag, fra 28 til 500 eks., alle med en kunstnerisk 'twist', som håndkolorerte eller spraymalte covere.»

Kilde: Utdrag fra Guttorm Nordø, «Fanziner», i Hardt og fort, redigert av Terje Nilsen (Trondheim: Tapir, 2009). Opprinnelig publisert i Marit Jordanger, Energiflyt i tiden: alternative medier i Trondheim 1977—1991 (masteroppgave, NTNU, 2007). Gjengitt med tillatelse fra Guttorm Nordø.

Utvalgt av Ina Blom

Begrunnelse «El Djarida, et magasin utgitt av Guttorm Nordø i årene 1985–2006 er en av de få norske bidragene til den internasjonale mail art-bevegelsen som knyttet sammen kunstnere fra hele verden i et uoffisielt og postbasert nettverk før internett ble en realitet. Hver utgave samlet visuelle eller tekstbaserte arbeider fra norske kunstnere såvel som fra en lang rekke sentrale personer fra det internasjonale mail-art-nettverket. Ett av de fineste numrene samler refleksjoner over temaet 'the city' fra seks kunstnergrupper i seks europeiske metropoler – et annet er fullstendig fritt for tekst.» (Ina Blom)

Tilgang Nasjonalbiblioteket, Nasjonalmuseets bibliotek, NTNU Universitetsbiblioteket, Torpedo

Nils-Aslak Valkeapää

År 1988

Publisering Utgitt av DAT & Nils-Aslak Valkeapää (Guovdageaidnu/Kautokeino)

Beskrivelse «Govadas, diktagovvagirji. Divttat davvisámegillii, sullii 390 čáhppes-vilges historjjálaš gova Sámis. Divttat ovttas govaiguin lea mátki sámiid historjjás ja eallimis. Boares govaid Áillohaš čohkkii govvavuorkkáin miehtá máilmmi. Áillohaš oaččui Davviriikkaid Girjjálašvuođa bálkkášumi 1991 dán girjji ovddas.

Lyrikkbilledverk. Dikt på nordsamisk, ca. 390 gamle historiske sort-hvite bilder fra hele Sameland. For denne boken ble Nils-Aslak Valkeapää tildelt NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS 1991.»

Kilde: DAT, «Beaivi, áhčážan/Nils-Aslak Valkeapää».

Utvalgt av Ellef Prestsæter

Begrunnelse «I arbeidet med Beaivi, áhčážan besøkte Nils-Aslak Valkeapää arkiver rundt omkring i verden på leting etter historiske fotografier av samer og samiske miljøer. I boka tilegner han seg disse avbildningene av det samiske sett utenfra – en bildekultur definert av koloniale blikk og dynamikker – og sier: Dette er min og samenes historie. Beaivi, áhčážan er et mesterverk og en begivenhet i norsk og samisk historie – restitusjon, protest, poesi og joik på en og samme tid. Det er dessuten tittelen på en plate Valkeapää utga sammen med den finske synth-mesteren Esa Kotilainen i 1988 og på en usigelig vakker 'lydbok' (på fire CD-er eller kassetter) fra 1992. Ved andre gangs nominasjon, etter utgivelsen av den norsk-svenske oversettelsen Solen, min far i 1991, ble Valkeapää tildelt Nordisk råds litteraturpris for verket. At han insisterte på at fotografiene ikke skulle inngå i oversettelser, fikk den arkiviske aktivismen til å framstå i all sin tydelighet. Under takketalen for prisen foldet Valkeapää ut det samiske flagget og påpekte at det manglet blant de nordiske flaggene som var heist for anledningen. Gro Harlem Brundtland unnlot å applaudere.» (Ellef Prestsæter)

Tilgang Norske fag- og folkebibliotek, Torpedo

Hans Ragnar Mathisen

Bidragsytere Samuli Aikio, Anders Henriksen, Hans Ragnar Mathisen (redaktører)

År 1996

Publisering Utgitt av Keviselie (Romssavárdu/Tromsø)

Beskrivelse «When Mathisen finished his first global view of Sápmi in 1975, a young generation of Sami was just beginning to call for more recognition and rights. 'It made a sensation. This is one of the main objects that had an effect,' Mathisen said. 'I knew it would be touchy for Norwegians, so I decided to make it beautiful, and a cultural document as well as a political statement.' Twenty years later, Mathisen produced the Sami Atlas, an amazing hard-cover volume with maps presenting the geography of the Sami territory – and much more. Used regularly in Sami-language schools, the atlas contains maps showing clan distribution, sacred places, and traditional reindeer grazing grounds. There are also maps illustrating the various political or economic changes in the Sami region, and neighbouring areas. A map of the circumpolar world displays all the names of the indigenous peoples and their homelands — in Sami.»

Kilde: Jane George, «Sami artist reclaims the land through his work» (intervju med Hans Ragnar Mathisen), Nunatsiaq News, 30. juni 2000. Gjengitt på Mathisens nettside.

Utvalgt av Tanya Busse

Begrunnelse «Hans Ragnar Mathisen er særlig kjent som maler, grafiker og karttegner. I arbeidene sine innlemmer han historiske symboler og materiale med stor betydning for kunstneren selv og for den samiske befolkningen. Han ble tidlig kjent for sine håndtegnede kart av samiske områder, hvor han gjenintroduserer samiske stedsnavn som ble utradert under kolonialismen. I tillegg har Hans Ragnar de siste 45 årene vært en aktiv bokmaker. Han har laget hundrevis av bøker og blant annet brukt reinsdyrskinn som omslagsmateriale. I bøkene hans finnes skisser, akvareller, tekster og notater fra omfattende reiser blant verdens urfolk. I 1975 opprettet han sitt eget forlag, Keviselie. Et av mine favorittarbeider er kartet Davviálbmogat, Indigenous Peoples of the Arctic (1989–90), som inngår i boken Sámi Atlas. Det er tegnet for hånd, med penn og blyant, fra et nordlig ståsted og med midnattssola i midten. Det snur om på atlasets vante perspektiv og lar oss se verden på en ny måte.» (Tanya Busse)

Tilgang Norske fag- og folkebibliotek, Torpedo

Helene Sommer

Bidragsytere Merel van den Berg, Alexander Shoukas og Joel Galvez (design)

År 2009

Publisering Utgitt av kunstneren i et opplag på 750

Beskrivelse

«The artist book I was (t)here. is a collection of stories compiled over a few years. The sources are newspapers, books, magazines, TV, Internet, museums, rumors and encounters. Both texts and images. The book consists of re-narrations of collected stories, frequently taken out of context, highlighted or twisted according to memory and perception. It is all so-called nonfiction and second or third hand information. The meticulous system of footnotes includes information on the background, the sources and other personal comments found relevant. Revealing, at times, as much about the author as the story being told. The randomly collected stories share the common denominator of reflecting dysfunctional and problematic systems whether in relation to history, science, memory or information.

The book is categorized according to an automatic classification system based on word frequency, which is a common web classification tool. The result is a system creating a perpetual amount of combinations and repetitions, deconstructing and reconstructing narratives. The apparent encyclopedic and referential form gives an impression of credibility and structure, though it remains dysfunctional as a reference book.»

Kilde: Helene Sommer, «I WAS (T)HERE.», Helene Sommer, 17. juni 2016. Gjengitt med tillatelse fra Helene Sommer.

Utvalgt av Book & Hedén

Begrunnelse «En bok for de som elsker å slå opp, lete etter fotnoter og sammenheng. En unik samling aparte, utrolige innslag i nyhetsstrømmen med en spennvidde på 150 år, hentet fra nettet, aviser, bøker, postkort, besøk på steder. I was (t)here. er som å gå inn i et snar, vanskelig å trenge inn i, men når man vel er der, begynner man å skjelne noe. En dialog mellom bilder og tekster, som opptrer i stadig nye konstellasjoner, billedstørrelser, plasseringer på sidene som svar på ulike søkeord og enkelte dobbeltbunnede søkeord som er både verb og substantiv og tydeligvis henvist til ulike steder i hjernen – en oppdagelsesreise med flere begynnelser, som kaster uventet lys over både historien og strømmen av nyheter.» (Book & Hedén)

Tilgang Torpedo, Universitetsbiblioteket i Bergen

Codex Polaris (koordinert av Imi Maufe i samarbeid med Megan Adie og Bent Kvisgaard)

Bidragsytere Leise Dich Abrahamsen (DK), Megan Adie (US/DK), Kristoffer Albrecht (FI), Maija Albrecht (FI), Alt Går Bra (NO/FR), Mette-Sofie D. Ambeck (DK), Märit Aronsson (SE/NO), Monica Aasprong (NO/SE), Jim Berggren (SE), Jennifer Bergkvist/Sebastian Larsson (SE), Nina Bondeson (SE), Helga Pálína Brynjólfsdóttir (IS), Thomas Bullinger (DK), Sara Elgerot (SE), Leif Elggren (SE), Carina Fihn (SE), Tina Gjerulff (DK), Camilla Gunnar (FI), Karin Hald (DK), Christel Hansson (SE), Valgerður Hauksdóttir (IS), Eva Hejdström (SE), Lisa Him-Jensen (SE/NO), Kirsti van Hoegee (NO), Andreas Vermehren Holm (DK/NO), Håkon Holm-Olsen (NO), Eeva-Liisa Isomaa (FI), Alexandra Jegerstedt (NO), Sveinn Fannar Jóhannsson (NO), Edward Johansson/Ida Sondell (AX), Áslaug Jónsdóttir (IS), Haraldur Jónsson (IS), Emmi Jormalainen (FI), Sarah Jost (SE/NO), Tero Juuti (FI), Åse Eg Jørgensen (DK), Tuukka Kaila (FI), Susanna Kajermo Törner (SE/NO), Bent Kvisgaard (DK), Maev Lenaghan (IR/SE), Jeannette Lindstedt (SE), Mathias Løvgreen (DK), Alistair MacIntyre (UK/IS), Svanborg Matthíasdóttir (IS), Hanne Matthiesen (DK), Imi Maufe (UK/NO), Karen Helga Maurstig (NO), Sakari Männistö (FI), Elisabeth Rydland Nilssen (NO), Lina Nordenström (SE), Anne Nowak (SE), Litten Nystrøm (DK/IS), Ingiríður Óðinsdóttir (IS), Vera Ohlsson (SE), Anne Marta Overaa (NO/SE), Petra Rahm (SE/NO), John Rasimus (SE), Jóna Rasmussen (FO), Barbro Ravander (SE), Katarzyna Roman (PL/NO), Ingrid Rundberg (SE/NO), Anna Sailamaa (FI), Eric Saline (US/SE), Juile Sass (DK), Anna Snædís Sigmarsdóttir (IS), Thóra Sigurdardóttir (IS), Sigurður Atli Sigurðsson (IS), Marja-leena Sillanpää (FI/SE), Sigurborg Stefánsdóttir (IS), Elisabet Alsos Strand (NO), Randi Annie Strand (NO), Svends Bibliotek: Hjördis Haack, Nina Maria Kleivan, Jesper Palm, Anne Marie Ploug, Bjarne Werner Sørensen (DK), Soffía Sæmundsdóttir (IS), Milla Toukkari (FI), Kristin Tårnesvik (NO), Yilei Wang (CH/NO), Ulla West (SE), Jessica Williams (US/NO). Vingaards Officin, Morten Jørgensen (snekker), CC Tryk, Bruunshaab Gamle Papfabrik

År 2019

Publisering Lansert på Codex Book Art Fair i Richmond i California

Beskrivelse «This collaborative book art project invited selected artists, designers, writers, and printmakers from the Nordic Countries to contribute with A6 format artist books to create a portable library. This 'library' (produced in an edition of 10) shows a dynamic selection of book works from the participating countries of Denmark, Iceland, Finland, Norway and Sweden. Bibliotek Nordica was launched at the Nordic focus of the Codex Book Fair in California, USA in February 2019 and has been touring since then. The aim for Bibliotek Nordica is to create a collection of easy-to-access Nordic artist books that can be used as a reference for contemporary book practices and also create a network between the Nordic countries.»

Kilde: Codex Polaris, «Bibliotek Nordica», Codex Polaris [n.d.]. Gjengitt med tillatelse fra Codex Polaris.

Utvalgt av Vibeke Luther

Begrunnelse «Codex Polaris' Bibliotek Nordica er et prosjekt som har bidratt til å formidle nordiske kunstnerbøker på en unik måte. Alle verkene i dette vandrende biblioteket er laget av kunstnere fra de nordiske landene, og siden det ble lansert i 2019 har biblioteket vært ute på turné med det formål å gjøre den nordiske kunstnerboken mer tilgjengelig og bygge nettverk mellom landene.» (Vibeke Luther)

Tilgang The British Library, Göteborgs universitetsbibliotek